Salmer, no. 149
Vingede skarer

1. Vingede skarer flyr de sorte skove. Under dem farer storm på villest vove. Over dem blinker stjernen mildt og vinker toget til palmers ly.

2. Akk, om jeg kunne følge fuglens baner, ville jeg blunde dog blant mørke graner; hist i det fjerne smiler ingen stjerne så søtt som drømme her.

3. Her hvor min glede klang fra alle dale, her hvor min spede blomst er lagt i dvale, her vil jeg sprede vingen om min rede og vente der min blund.

4. I mine drømme gror der liljer fagre; der ser jeg ømme forårsalver flagre. Av mine grave danner de en have, vekker med smil der.