Salmer, no. 102
Jeg ser deg, o Guds Lam, å stå

1. Jeg ser deg, o Guds Lam, å stå på Sions bergetopp; men akk, den vei du måtte gå, så tung og trang der opp! Å, byrde som på deg var kast, all verdens skam og last! Så kom du til vår jammer ned så dypt som ingen vet.

2. Uskyldig lam som så for meg deg ville ofre hen, din kjærlighet har bundet deg å få meg løst igjen. Du led og slet vårt fengsels bånd med naglet fot og hånd, du gikk med seier av din grav, din død oss livet ga.

3. Hvor vrimler nå omkring din stol en skare hvit som sne! Hvert øye stråler som en sol ved deg, Guds Lam, å se. Det ord om Lammets slaveri for oss, for oss å fri, det ord har ennå sterkest klang blant alle englers sang.

4. Takk, Fader, at du var så god mot Adams store ætt, du frelste oss ved Lammets blod og ga oss barnerett. Deg priser nå hvert åndedrag, hvert sukk og hjerteslag. Guds Lam, for all den kval du led, takk, takk i evighet!