1. O, min Fader, du som troneri en navnløs, hellig fred,når skal jeg ditt åsyn skueog din nærhets herlighet?En gang før min spede barndomhar min ånd jo dvelet der.O, min Fader, i din boligsto jeg titt din trone nær!
2. I en hensikt vis og herlighar du meg på jorden satt.Himmelsk byrd og slekt og venner,alt er skjult i glemslens natt.Mang en gang en hem’lig tankehvisket: «Du er fremmed her!»En gang fri og salig vandretjeg din Fadertrone nær!
3. O, min Fader, du meg lærteved din Ånd å kalle så,men før kunnskapsnøklen skjenktes,grunnen hertil dunkel lå.Har jeg bare der en Fader?Nei, den tanke er ei klar!Hør hva Ånden til meg hvisker:«Der du og en Moder har!»
4. Når min svake hytte leggesned i jordens kolde grus,Fader, Moder, la meg møteglad i eders kongehus.Når jeg har mitt mål fullkommet,hvorfor I meg sendte her,kall meg hjem med felles stemme,la meg salig dvele der!