1. Sannhets lys er åpenbaret,
gir til alle Kristi bud.
Elsk din Gud av all din styrke,
han vil slette synden ut.
Dømme ei så du ei dømmes,
var de ord vår Frelser sa,
for den dom som du lot falle,
er den dom du selv deg ga.
Kjære Frelser, du vil lede
oss til himlens skjønne hjem,
hvor med engler vi vil dvele,
prise deg i evighet.
2. Jesus sa: Vær tro og ærlig,
elsk din neste, unn ham vel.
Hvis du vil bli ren og hellig,
elsk din neste som deg selv.
Ydmykhet, vår Frelser lærte,
er en dyd du søke må.
Den vil lede alle sjeler
til en herlighet å få.
Kjære Frelser, du vil lede
oss til himlens skjønne hjem,
hvor med engler vi vil dvele,
prise deg i evighet.
3. En gang sa jeg til min neste:
«I ditt øye splint så stor,
hvis du vil ditt eget beste,
fjern den før den setter spor.»
Om hans øye da ble leget,
kunne jeg ei tyd’lig se,
for en bjelke i mitt eget
måtte jo forhindre det.
Kjære Frelser, du vil lede
oss til himlens skjønne hjem,
hvor med engler vi vil dvele,
prise deg i evighet.
4. Sorgens tårer som jeg høster,
selv meg skader, gir ei fred.
Hvis jeg elsker bror og søster,
da jeg ingen feil vil se.
Ofte har jeg feil jo funnet,
små de var, forstørret ble.
Om jeg bare hadde kunnet
mine egne mangler se!
Kjære Frelser, du vil lede
oss til himlens skjønne hjem,
hvor med engler vi vil dvele,
prise deg i evighet.
5. Kjærlighet vil alltid seire,
så vi dette klart vil se.
Da jeg så min broder feile,
ønsket jeg han gi beskjed.
Hadde mine ord jeg veiet,
tenkt på Jesu kjærlighet,
ville intet blitt fordreiet,
og alt kunne endt i fred.
Kjære Frelser, du vil lede
oss til himlens skjønne hjem,
hvor med engler vi vil dvele,
prise deg i evighet.
Tekst: Eliza R. Snow, 1804–1887; kor av M. E. Abbey
Musikk: Charles Davis Tillman, 1861–1943
