Villfarne sjel som går

1. Villfarne sjel som går henad den brede vei, for ei å skjelne du formår og finner Herren ei. Du håner dåpens pakt, fra sannhet har deg vendt, fra frelsesplanen Gud har lagt og hit til jorden sendt.

2. Meningsløst, uten mål synes vårt liv på jord. Vi intet stort og godt kan se, ei heller nåde stor. Men gjennom Hellig’ ånd skuer vi frem til ham som sonet har for all vår synd, Guds egen Sønn, Guds Lam.

3. O, kjære sjel, vend om fra synd og slutt en pakt med Gud før Herrens store dom. Ja, gjør hva Gud har sagt. Da ved Den hellig’ ånd en visshet du skal få: Du ledes ved din Faders hånd og frelse vil oppnå.

4. Med ham i hvite klær stråler vi i hans prakt, i et livsalig himmelsk skjær og iført rettferds drakt. Med alle kongers ry har vi medlidenhet. Når alle vi blir født på ny, vi signes med Hans fred.