1. Når jeg kneler ned i bønn,
vet jeg du hører, ditt svar når inn til meg.
Kjærlig’ ord uttalt i lønn
gir kraft når det går trått.
Du kjenner meg så godt.
Mitt hjerte blir lyst og fylles med fred.
Du kjenner min frykt, men roer meg ned.
Ved tro kan jeg se din vei,
når du svarer meg.
Du svarer min bønn som om du er her.
Jeg fylles med fred, og når du er nær
da synes alt lett for meg,
når du svarer meg.
2. Jeg går ei alene her.
Du vandrer med meg,
din røst gir hjertet ro.
Hvor jeg enn i livet er,
om jeg går en annen vei,
du leder meg til deg.
Mitt hjerte blir lyst og fylles med fred.
Du kjenner min frykt, men roer meg ned.
Ved tro kan jeg se din vei,
når du svarer meg.
Du svarer min bønn som om du er her.
Jeg fylles med fred, og når du er nær
da synes alt lett for meg,
når du svarer meg.
Når du svarer meg.
Når du svarer meg.
Mitt hjerte blir lyst og fylles med fred.
Du kjenner min frykt, men roer meg ned.
Ved tro kan jeg se din vei,
når du svarer meg.