1. Kjærlig er Herren, vår hyrde,
elsket er alle hans lam.
Øm er hans omsorg for hjorden,
ydmykt vi kommer til ham.
Engstelig stadig er hyrden
for alle dem som er tapt.
Ut i all verden han søker
sine villfarende lam.
Ut i all verden de vandrer,
hungrige, hjelpeløs’ om.
Kjærlig og hastig han iler,
fører dem hjem til sin hjord.
2. God er den Herre, vår hyrde,
elsket er alle av ham.
Selv om fra hjorden vi vandre,
rekkes en hjelpende hånd.
Se, han er kjærlig, barmhjertig,
trofast han søker hver tapt,
fører dem frem med stor glede,
hjem til den evige pakt.
Ut i all verden de vandrer,
hungrige, hjelpeløs’ om.
Kjærlig og hastig han iler,
fører dem hjem til sin hjord.
3. Elsket er alle av hyrden,
alle de «nitti og ni»,
men også den som har vandret
inn på en syndefull sti.
Hør, hvor innstendig han kaller,
ømt og med bedende røst:
«Let etter alle de tapte,
og bring dem hjem til min høst!»
Ut i all verden de vandrer,
hungrige, hjelpeløs’ om.
Kjærlig og hastig han iler,
fører dem hjem til sin hjord.
4. Lokkende grønn ligger engen,
vakkert og rent er ditt vann.
Herre, vi svarer med glede:
«Mester, vi vil og vi kan!
Gjør oss nå til dine hyrder,
gi oss din kjærlighet stor.
Send oss til dem som fremdeles
kalles vår søster og bror.»
Ut i all verden de vandrer,
hungrige, hjelpeløs’ om.
Kjærlig og hastig vi iler,
fører dem hjem til hans hjord.
Tekst: Mary B. Wingate, f. 1899
Musikk: William J. Kirkpatrick, 1838–1921