1. Kan hende det er på fjellets sti,
kan hende på stormfullt hav,
kan hende det er i strid og kav
min Gud vil ha bruk for meg.
Men om han meg kaller med kjærlig røst
til by eller ukjent grend,
jeg svarer: O Gud, med din hånd og trøst
går jeg hvor du leder meg hen.
Jeg går hvor du sender meg hen, o Gud,
over fjell, over sletter og hav,
forkynner hvert ord og hvert sannhetsbud.
Jeg være deg vil til behag.
2. Kan hende det nå er kjærlig’ ord
som Jesus vil jeg skal si,
kan hende det er på syndens sti
en vandrer jeg hjelp bør gi.
Min Frelser, vær du da min sikre los,
for mørk er min vandringsvei.
Min røst skal forkynne ditt frelsende ord
og si alt du ønsker av meg.
Jeg går hvor du sender meg hen, o Gud,
over fjell, over sletter og hav,
forkynner hvert ord og hvert sannhetsbud.
Jeg være deg vil til behag.
3. Det finnes sikkert et ringe sted
på denne vår vide jord
hvor jeg kan virke mens her jeg bor,
for Jesus, min Frelser stor.
Jeg stoler på deg som barmhjertig er,
du evige Frelser god.
Din vilje da skje hvor i verden jeg er,
å, måtte jeg være deg tro!
Jeg går hvor du sender meg hen, o Gud,
over fjell, over sletter og hav,
forkynner hvert ord og hvert sannhetsbud.
Jeg være deg vil til behag.
Tekst: Mary Brown, 1856–1918
Musikk: Carrie E. Rounsefell, 1861–1930
