1. Velt alle dine veier
og all din hjertesorg
på ham som evig eier
den hele himlens borg.
Han som kan stormen binde
og bryte bølgen blå,
han skal og veien finne,
den vei hvor du kan gå.
2. Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst,
er skjult for den som lider,
og tier med sin røst,
som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei,
og ikke så din smerte
og ikke enset deg.
3. Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel, du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.
4. Det gir deg kraft og glede
på all din pilgrimsgang,
og troens strid hernede
blir fylt av trøstesang.
Gud selv vil gi deg palmen
og seirens søte frukt.
Du synger takkesalmen,
og all din sorg er slukt!
Tekst: Paul Gerhardt, 1607–1676
Overs.: Magnus Brostrup Landstad, 1802–1880; bearbeidet
Musikk: Hans Leo Hassler, 1564–1612; tilpasset av J. S. Bach, 1685–1750