1. Våre gjerninger og tanker,
det er frøene vi sår,
mange gode, mange onde,
ingen vet hva vekst de får.
Noen faller i rik jordbunn
hvor de fuktes av Guds regn.
Der de spirer, der de blomstrer
som et kjærlig, edelt tegn.
2. De som såes uten omsorg,
faller sjelden i god jord,
men på stengrunn hvor de visner
eller iblant torner gror,
og omsider vil de kveles
av de mange torner der.
De som faller ned ved veien,
tråkkes på, forsvinner her.
3. Frøet venter ofte lenge
før det spirer og gir frukt,
men en gang i Herrens time
blomstrer det og springer ut.
Husk, et vennlig ord kan være
frøet som en gang vil gi
troen til en sjel som søker
ærlig på den rette sti.
4. Du som kjenner alles svakhet,
la oss ei alene stå.
Dine engler, la dem vokte,
hjelpe oss hvorhen vi gå,
så vi daglig i vår vandel
kun vil så den gode sæd.
Det vil gi en evig glede,
til enhver en herlighet.
Tekst: Ukjent, Pure Diamonds, Cleveland, 1872
Musikk: Henry A. Tuckett, 1852–1918